Merinoull-garn

Merinogarn av merinoull

Merinoullgarner sannsynligvis den fineste, mykeste og mest velisolerende garnkvaliteten som kan fås fra saueull. For at en ullfiber skal regnes som fin, må dens diameter ikke overstige 25 mikron, dvs. 25 tusendels millimeter (for å sammenligne med menneskehår som normalt er mellom 60 - 100 mikron) . Merinoullfibrene blir deles så inn i et par underkategorier med forskjellige kvalitetskrav; Sterk, medium og fin. Hvor Sterkhar en tykkelse på 23-25 mikron og Medium20-23 mikron. Fin (under 20 mikron) deles videre inn i Superfin (med fibertykkelser 15-18 , 5 mikron) og Ultrafin (under 15 mikron). De vanligste bruksområdene av merinoullen er blant annet som materiale i underbukser - strømpebukser, annet undertøy og myke varme klær til barn og spedbarn.

Baby Merino

Babymerinogarn er et fint merinogarn som holder en fibertykkelse under 20 mikron, og som navnet tilsier, brukes det med fordel til å strikke myke og behagelige plagg til mindre barn. Baby-merino passer selvfølgelig godt for alle mennesker med litt mer følsom hud som vil ha supermykd og velisolerende plagg. Hvis du leter etter inspirasjon til mulige strikkeprosjekter i dette supermykte garnet, kan du besøke vår side med strikkeoppskrifter for baby og barn.

Cotton merino

Bomull merino er en compositgarn bestående av 50% fin langfibret bomull og 50% herlig merinoull. Garnets komponenter er ikke kardet sammen, men spunnet sammen. Noe som resulterer i et garn med stor mykhet og styrke .

Kort historikk om merinoullgarn og merinosau

Merinoullen fra merinosau, som har sin opprinnelse i Spania. Rasen er et resultat av at folk selektivt avler opp sauer med stor ullmengde og høy ullkvalitet. Sauetypen er tidlig og er nevnt skriftlig allerede på 1100-tallet. De viktigste egenskapene til saueull fra Merino var og er imidlertid dens eksepsjonelt fine hårfibre.

Den veldig fine og kvalitative ullen gjorde merinosauene veldig populære og rasen spredte seg raskt over hele verden. Forskjellige land og oppdrettere har opp gjennom årene avlet videre på rasen i mer eller mindre vellykkede forsøk på å få sauene til å produsere enda større mengder av den fine ullen. Avlsprosjekter som har blitt lagt ned inkluderer blant annet da australske oppdrettere i siste del av 1800-tallet avlet en sau med sterkt rynket hud. Den rynkete huden som da var større til overflaten ble ansett for å kunne produsere større mengder ull. Noe som var riktig i teorien, men i praksis betydde det at dyrene lettere fikk infeksjoner, parasitter og eggleggende fluer i hudfoldene, noe som medførte store lidelser for dyrene og økonomiske utfordringer for oppdretterne. På moderne merinosau er overflødig hudfolding avlet ut og sauer i rasen forekommer også med helt glatt hud.

I dag er det nesten ingen produksjon av Merinoull og merinoullgarn igjen i Spania. Verdensledende er Australia, som produserer rundt 80% av ullen på verdensmarkedet; andre land med betydelig merinoproduksjon inkluderer; New Zealand og Sør-Afrika, samt søramerikanske land som Argentina og Uruguay.