Lovikkagarn

Hva kjennetegner lovikkagarn?

Vårt Lovikkagarn fra merket Järbo Lovikka er et ullgarn (som nå - som tradisjonelt består av 100 % ull) og kjennetegnes ved at det er tykt og ganske porøst spunnet. Det at garnet er porøst spunnet har stor betydning for at vottene du strikker kan bli til nettopp lovikkavotter, mer om det nedenfor. De forskjellige garnene vi leverer er tilgjengelig i de tradisjonelle fargene blå, gul, rød, grå og hvit, men også i moderne neonrosa, neongul og lilla, slik at hvis du ønsker det kan du strikke et par lovikkavotter i en virkelig moderne årgang.

Strikk Lovikkavotter

Lovikkavotten er en klassisk vott som strikkes med dobbel krage rundt håndleddene, kragen er ofte dekorert med en klassisk sikk-sakk mønsterkant i rødt, gult eller blått (i en eller flere av fargene). Den doble kragen kommer av den praktiske funksjonen at den fungerer litt som en strikk og gjør vottene mer tettsittende over håndleddet, kragen kan også brettes ned så vottene sitter lenger opp over underarmene. Festet til vottene er også de karakteristiske duskene beregnet på å kunne bindes sammen for enkelt å henge hanskene ved tørking.

Lovikkavotter - mønster

Lovikkagarnet og Lovikkateknikken fungerer selvfølgelig veldig bra til å strikke votter, pulsvarmere, luer og skjerf. Mangler du inspirasjon eller trenger mønster til lovikkaprosjektene dine, er du velkommen til å søke gjennom siden vår med strikkemønster. Finner du ikke riktig eller nok mønster der, kan du søke gjennom Järbo Lovikkas egne strikkebeskrivelser.

Når du har strikket ferdig vottene, gjenstår det siste og det er her den luftige, tykke, porøse tvinningen av garnet kommer inn i bildet. Vottene lar seg lettere, med denne typen garn, å ru opp ved vask og eventuelt karding. Når rysjingen – tovingen er ferdig, får du en vott som ikke lenger ser ut som den er strikket, men til gjengjeld er både luftig, myk, utrolig isolerende og varm.

Historien om lovikkavottene

Det første paret lovikkavotter ble strikket i 1892 av Erika Aittamaa. Erika var tømmerhoggerkone med mange barn. Mannen hennes, tømmerhoggeren, var borte fra familien i lange perioder på jobb, og bodde knapt og fattig sammen i den lille bygda Lovikka (som i dag tilhører Pajala kommune i Norrbotten). Erika gjorde det hun kunne for å få inn ekstra inntekter til familien og takket være yrket med strikkepinnene kunne hun av og til motta bestillinger i form av ulike garnjobber. Vottene som skulle bli de ikoniske Lovikkavottene ble til litt tilfeldig etter at en kunde uttrykte misnøye med et par bestilte votter som han opplevde som alt for tykke og stive. Fru Aittamaa ga imidlertid ikke opp og gikk på vottene med vask og ullkarding. Det tok ikke lang tid før suksessen var et faktum og den økte etterspørselen førte til at Erika måtte lære bort teknikken til flere husmødre.

Dette var noe fattige kvinner og familiemødre i Tornedalen ville ha godt av som inntektsgivende ekstraarbeid i flere generasjoner fremover. Det var imidlertid først i 1961 at Lovikkavanten AB ble registrert som et varemerke, et selskap som eksisterte frem til konkursen så sent som i 2007. Erika Aittamaa døde i 1956, 86 år gammel. Verken hun eller familien fikk noen del av merkevareinntektene selv, men lovikkagarn og votter lever fortsatt.